Forfatter: admin

Store motorsportprofiler

Mange tenker nok på ski, fotball eller håndball når hører ordene «sport» og «sportprofiler». For millioner av sportsentusiaster er det imidlertid motorsport som virkelig gjelder, og de største profilene befinner seg alltid i medienes søkelys. Her nevner vi tre store som er utfordrere i hver sin gren av motorsporten.

4497780-sebastien-ogier-and-julien-ingrassia-flying-to-victory-vw-polo-r-wrc-sweden-rally-2013

Marc Márquez (MotoGP)

Blant utøverne som har vunnet mange beundrere den siste tiden er katalaneren Marc Márquez. Márquez er regjerende verdensmester i MotoGP, motorsykkelsportens mest kjente og prestisjefylte gren. Motorsyklene i MotoGP kan nå hastigheter på over 350 km/t, så her er det små marginer for feil! Som i alle store konkurranser innen motorsport knyttes det hvert år stor spenning til hvem som stikker av med sammenlagtseieren i MotoGP, og den nevnte Márquez er så godt som alltid blant favorittene. Márquez ble den yngste sammenlagtvinneren av MotoGP gjennom tidene da han vant i 2013, og året etter forsvarte han sin tittel. 2015-sesongen har hittil ikke gått like bra for Márquez, men ingen er i tvil om at 22-åringen går en stor framtid i møte.

Sébastien Ogier (WRC)

For de som setter pris på løp som arrangeres på vanlige veier, er imidlertid World Rally Championship gjerne den store favoritten. Den beste sjåføren i WRC de siste årene har vært franskmannen Sébastien Ogier, som stakk av med vinnerpokalen både i 2013 og 2014. Mye tyder på at Ogier vil gjenta bedriften i 2015, selv om nordmennene Mads Østberg og Andreas Mikkelsen også vil ha et ord med i laget om de beste plasseringene.

Lewis Hamilton (Formel 1)

Mange vil nok likevel si at det er Formel 1 som er selve dronningen blant motorsporter. Ingen annen gren er i samme grad omgitt av penger, glamour og ikke minst medienes oppmerksomhet. I sentrum av Formel 1-sirkuset finner vi engelskmannen Lewis Hamtilon. Den regjerende mesteren ligger godt an til å forsvare tittelen fra i fjor, men tyskerne Nico Rosberg og Sebastian Vettel er godt plassert for å ta ham igjen. I Formel 1 kan alt skje, og alle motorsportfans venter i spenning på fortsettelsen.

Veteranbiler

I norsk sammenheng regnes gamle eller historiske biler, motorsykler og lastebiler som er mer enn 30 år nå som veteranbiler. Betegnelsen ble tidligere kun brukt om kjøretøy produsert før 1919, tilsvarende det som på engelsk faller under The Veteran Era i bilhistorien.

1173240-vintage-mg-7

Det er i dag lovlig å kjøre rundt med registrerte, motorhistoriske kjøretøyer i Norge selv om de ikke oppfyller kravene som stilles til dagens biler. I den sammenheng bør det nevnes at den lovlige bruken av veteranbiler har mange bruksbegrensninger og man er nå pliktig til å betale årsavgift i likhet med mopeder og elbiler, samt stilles det krav til personskadeforsikring.

Veteranbil som hobby

Mange veteranbiler har eksotiske navn og er ettertraktet på grunn av sin sjeldenhet, i motsetning til dagens biler som oftest kommer fra store, multinasjonale og masseproduserende selskaper.

Flere bilentusiaster har også stor interesse av å restaurere gamle biler og bevare dem som en viktig del av kulturminnet. Dette er slettes ikke noe nytt fenomen da britiske Veteran Car Club ble stiftet allerede på 1930-tallet, mens Norsk Veteranvogn Klubb så dagens lys i 1952. Det finnes dessuten en rekke lokale veteranbilklubber, spesialklubber og merkeklubber, hvorav de fleste er tilknyttet Landsforbundet for Motorhistoriske kjøretøyer.

Treff og billøp

I løpet av året arrangeres det en rekke veteranbiltreff over hele landet og blant annet markeres Nasjonal Motordag på forsommeren i flere landsdeler. Det holdes også løp i diverse klasser inndelt etter type og alder på kjøretøy. I forkant av årets Flåklypa Grand Prix i Lom var det 450 påmeldte, noe som gjør dette til Nordens største veteranbilløp.

Den internasjonale organisasjonen International Historic Vehicle Organisation ble stiftet i 1998 og arrangerer i år FIVA World Rally i Sveits, der det ventes deltagere fra hele verden i det om lag 1100 km lange løpet som skal vare åtte dager til ende.

NM Rallycross

Årets første norgesmesterskap i rallycross gikk av stabelen 9.-10. mai på Grenland Motorsportsenter i Skien der hele 120 deltagere stilte til start. Klassene som inngikk i mesterskapet var supernasjonal klasse 1, der motorene er inntil 1600 ccm, klasse 2, med motorer fra 1600-2000 ccm, og klasse 3, som kjøres med motorer over 2000 ccm. Mesterskapet var også arena for årets første norgescup for klassene i rallycross nasjonal. Banen som ble brukt målte 1230 meter og bestod av 60 % asfalt og 40 % grus.

10589258-full-gas-genom-kurvan

Thomas Hårberg fra Verdal/Levanger kjørte inn til seier i klasse 1 i sin Citröen Saxo, mens Steinar Stokke fra Bergen vant klasse 2 med sin Mazda. Klasse 3 ble vunnet av BMW E30-sjåfør Hans-Jøran Østreng fra Trøgstad.

Rallycross er en hastighetskonkurranse som holdes på en bane som måler mellom 950 og 1400 meter. Disse har skiftende underlagt der 35-60 % må bestå av fast dekke som asfalt eller betong mens resten skal være løst dekke av grus, jord eller gress. Bilene som blir brukt i rallycross er enten spesialbygde eller modifiserte, og har oftest manuell giring og firehjulstrekk. I innledende runder i Norge skal bilene starte side om side med seks biler i hvert heat. I A-finalen får den føreren som har kjørt inn til best tid eller plassering og har fått flest poeng tildelt det beste startsporet.

Det arrangeres jevnlig løp som blant annet NM, Norgescup, Europamesterskap og forskjellige verdensmesterskap i rallycross. I Norge er dette begrenset til grenene Rallycross Nasjonal, Rallycross Supernasjonal og Divisjon 1.

Selv om den første norske konkurransen ble avholdt i Elverum så sent som i 1972 oppstod rallycross allerede i 1960-årenes Storbritannia. Siden EM ble arrangert fra 1976 har norske utøvere, ledet an av Martin Schanche, tatt mange seiere internasjonalt. Andre store navn er blant andre Petter Solberg, Bjørn Skogstad og Ludvig Hunsbeth.